På mandag 12. august hadde jeg en kronikk i både VG og VG+
om de utfordringene sykehusene har, se http://pluss.vg.no/2013/08/12/1323/1323_21183804
13.08.2013

Denne kronikken kom midt i valgkampen og mange av punktene
ble diskutert i Arendaluken, hvor de politiske partiene, mediene og publikum
møtes til debatt.

FLASKEHALSER STORT PROBLEM

·
Helsevesenet står foran store utfordringer og de
politiske partiene kjemper om å ha et attraktivt program for helse.

·
Og alle partiene gir løfter om økt satsing på sykehus.

Et av sykehusenes største problemer, er de mange
flaskehalsene. Det å utdanne legespesialister tar minimum 6 1/2 år etter
legestudiet. Samtidig vil en økende andel av overlegene nå pensjonsalderen de
kommende år. Tilsvarende er det et kronisk underskudd på spesialsykepleiere,
særlig innen intensiv og kirurgi. Nytt og moderne medisinsk utstyr kan
effektivisere behandling samtidig som kvaliteten blir bedre. Men utstyret i
Helse Sør-Øst (HSØ) har en snittalder på 9,2 år, og det er et stort etterslep i
investeringene.

Samtidig tar det opp til fem år for å anskaffe det mest
avanserte utstyret fordi man først må utrede behovet, fastsette hvilke krav man
skal stille til utstyret og deretter må man ha nødvendige bevilgninger. Så er
det anbudskonkurranse og deretter valg av leverandør.

En stor MR-maskin vil kreve ombygginger, og så kommer
installasjon og opplæring. Et nytt sykehus tar fort 10–15 år fra
planleggingsstart til bygget står ferdig. Det tar derfor lang tid før at man
greier å endre behandlingskapasiteten betydelig, men heldigvis pågår det
allerede en opptrapping.

Fokus på det
viktigste

I Norge har man i hovedsak et godt helsevesen, men det kan
bli vanskelig på kort sikt å imøtekomme ønskene om både store kutt i
ventelister og nye pasientrettigheter. I tillegg går den medisinske utviklingen
fort, og sykehusenes flaskehalser må håndteres på både kort og lang sikt. Dette
krever at man til enhver tid tar de riktige grepene samt ser hva de viktigste
utfordringene er.

Hvert fjerde år kommer en nasjonal helseplan. Her omtales
status for helsetjenesten samt de viktigste politiske tiltak man planlegger å
gjennomføre i perioden. Siden sykehusene har så stor endringsbehov og er
ressurskrevende, er det kanskje på tide også å utarbeide en egen sykehusplan
som på overordnet nivå trekker opp kursen de kommende år og hva som er
viktigst. Da vil Stortinget se hele utfordringsbildet og gjøre vedtak som vil
gi sykehusene et sikrere styringsgrunnlag.

Kaskader av delmål

Men sykehusenes planlegging og drift styres i dag av
departementets årlige Oppdragsdokument til de regionale helseforetakene (RHF)
med mange mål og delmål. Så dobler RHF’ene sideantallet, slik at sykehusene får
et dokument på 40 sider med detaljerte føringer om stort og smått. Fra sidelinjen
kommer Helsedirektoratet med sine krav og de mange tilsynsmyndighetene pålegger
sykehusene omfattende rapporteringer.

Alle disse strømmene av krav blir til en sjø, som ledelsen
og helsearbeiderne holder på å drukne i.

Denne ovenfra og ned-styringen gjennom et system med felles
mål og delmål via flere organisasjonsnivå, gjør at sykehusene blir betraktet
som ensartede institusjoner. I virkeligheten er det stor forskjell på de
enkelte sykehus og deres forutsetninger. Dagens system kan derfor minne litt om
sovjetstatens styring.

Det første trinn til å endre denne situasjonen er å nedlegge
RHF’ene. Det andre tiltaket vil være å gi sykehusene og deres styrer større
handlingsrom med klare overordnede føringer fra departement og storting.
Oppdraget må være å gi god pasientbehandling samtidig som budsjetter holdes,
som igjen stiller krav til effektiv drift. Da må sykehusene gjennomføre
prosesser internt for selv å finne frem til de beste tiltakene, og deretter
velge de viktigste tiltakene for å lykkes. Da har sykehuset eierskap til
tiltakene, og det gir større tilfredshet for både ledere og ansatte.

Godt nok?

Allerede i dag er det omfattende opplegg for å vurdere om
sykehusene gjør jobben sin. Helsedirektoratet utarbeider årlig den omfattende
rapporten Samdata. Den sier hvordan utviklingen har vært innen viktige deler av
sykehusvirksomheten. Dessuten må man øke innsatsen og åpenheten om
kvalitetsregistre, slik at sykehusene ser hvor man ligger sammenlignet med
andre sykehus. Det vil stimulere fagmiljøene, for både ledere og ansatte i
sykehus vil gjerne være best. Årlig har Riksrevisjonen gjennomgang av viktige
områder av sykehusdriften. Det er forunderlig hvor mange systemfeil revisorene
finner, men dette er et viktig arbeid for å skape forbedringer. Samtidig får
Stortinget mulighet for å debattere problemene.

I tillegg kommer en rekke andre utvalg og tilsyn, så alt i
alt har man mer enn nok av instanser til å kontrollere sykehusene.

De private kommer

Med politikernes lovnader, vil man fort komme i den
situasjonen at man må bruke de private for å unngå køer og fristbrudd. For de
kan snu seg fortere, ansette midlertidige leger, leie lokaler og kjøpe moderne
utstyr uten forsinkelser.

Jeg er derfor redd for at de private får et godt
utgangspunkt for å kapre nye pasientgrupper. De offentlige sykehusene må derfor
hurtig settes i stand til å møte en slik utfordring. Men det aller viktigste er
at vi får god pasientbehandling.

Foto: Illustrasjon til kronikken i VG 12.08.2013