”Farken, hva er dette?”. Jeg stryker fingrene over halsen hvor jeg nettopp har latt barbermaskinen gå over ansiktet som del av det daglige morgenritualet. Den kulen har jeg da ikke kjent før, enda jeg barberer meg hver dag. Jeg stryker enda en gang over halsen for å kjenne om det var riktig det jeg hadde følt med fingertuppene. Jo, det er en kul. Jeg får en ekkel følelse av at dette ikke er som det skulle være. Vanligvis er jeg ikke lettskremt, men dette er noe spesielt.

Det er 3. juledag i 2005 og Liv og jeg er i huset vårt i Frankrike. Våre venner, Mette og Tore er også med for å feire julen sammen med oss. Det er litt spesielt å feire julen i et annet land, men det er likevel hyggelig.

Huset vårt i Maureillas, Sør-Frankrike

Tore har vært nede i landsbyen og kjøpt brød. Vi gleder oss til å spise det nystekte grovbrødet ”pain au cereal” og baguetter. Det er for kaldt å sitte på terrassen og vi dekker derfor på inne i stuen. Vi prater om alt og lurer på hvordan de har det hjemme.

Jeg må på badet for å kjenne på kulen igjen. Jo, den er der fortsatt og jeg ser på meg selv i speilet. Hvor kom den kulen fra; den var jo ikke der i går? Jeg kjenner en liten angst. Selv om Tore er lege, orker jeg ikke å snakke med ham om dette. Nå skal vi ha en fredelig jul og feire nyttår og bare hygge oss. Men hvorfor har jeg ikke kjent den før, for den er ganske stor når jeg kjenner etter? Kan heller ikke si at jeg har fått noen forvarsel om dette, for jeg har følt meg helt frisk og i god form og hatt et høyt tempo på jobben. Jeg er jo frisk som en fisk og har alltid vært det.

Jeg barberer meg de to neste dagene med maskinen. Jeg føler at kulen har vokst – eller er det bare innbilning? Angsten kommer og jeg forteller Liv om kulen. Ansiktsuttrykket mitt er nok alvorlig, for hun ser litt redd på meg samtidig som hun kjenner på kulen. Jo, det er en stor kul, men kanskje det bare er en betent kjertel? Det har vi jo alle hatt og slike kan komme plutselig. Ja, kanskje det er det, men jeg blir ikke helt beroliget. Denne kulen gir ingen smerte og jeg har ingen plager. Uroen sitter der og de kommende dagene kjenner jeg at kulen vokser.