Jeg har fått poliklinisk time på Radiumhospitalet på onsdag ettermiddag den 18. januar hos overlege Harald Holte, som skal være min behandlende lege. Jeg får med en gang et godt inntrykk av ham, og han går grundig gjennom hva som er i vente og hvilket behandlingsopplegg jeg skal gjennom. Første trinn i behandlingen er en rekke undersøkelser og deretter cellegift. Muligens må jeg i tillegg få strålebehandling. Han redegjør for hvilke reaksjoner jeg kan få og hvilke bivirkninger som er vanlig samt en rekke ting jeg må ta hensyn til.

På Radiumhospitalet

Jeg tror nesten alle kreftpasienter spør om hvilke overlevelsesmuligheter en har, og alle venter naturligvis spent på svaret. Harald Holte drar litt på det, siden vi ikke hadde fått alle svarene fra patologen. Litt nølende kommer det: ”Ja, litt over 50% mener jeg du har”.

Harald Holte sender meg til en assistentlege som skal gi meg opplysninger om en rekke praktiske ting. Det er nyttig, fordi jeg har en masse spørsmål som jeg i første omgang ikke kommer på å spørre om. Dessuten tar det tid å fordøye all den informasjonen som en mottar.

En av de cellegiftene jeg får, Vinkristin har en lei tendens til å påvirke nervesystemet. Det kan medføre mer eller mindre reduksjon i nervefunksjonen som går til armer og ben (perifer nevropati), og sykehuset har et større forskningsprosjekt på dette. Jeg blir forespurt om jeg ville delta i dette forsøket, noe jeg er interessert i . Det var en klok avgjørelse, for dermed får jeg oppnevnt en forskningssykepleier, Lone Hegg. Hun er til stor nytte gjennom hele behandlingsopplegget, fordi hun passet på tidspunkter og så på muligheter for å komme gjennom behandlingen på greiest mulig måte, samt gi gode råd og forklaringer. Til gjengjeld må jeg stille kroppen min til disposisjon for forskningen.