Nå går det fort med de andre undersøkelsene. Det ble blodprøver og EKG. Mens jeg sitter på venterommet, ser jeg at det er forskjellig hvordan de enkelte har det. Mange er sterkt preget av sykdommen, ser trøtte ut og har mistet mye av livsgnisten. Andre ser ut som de ikke er syke i det hele tatt, men ser likevel triste ut. Samtidig tenker jeg over min egen situasjon. Hvordan vil jeg se ut om noen måneder, vil jeg være så preget av sykdommen som hun på den andre siden av venterommet eller som han som ligger i sengen og er nesten gjennomsiktig? Denne sykdommen gjør ingen forskjell på fattig og rik, mann eller kvinne, berømt eller alminnelig.

Gastroskopi og prøvetaking

Jeg kommer på Gastro med ytterjakken over armen og meldte meg på avdelingen. Legen spør overrasket: ”Har du ingen seng? Hvilken avdeling tilhører du? Du må jo være innlagt et sted?” Jeg har bestemt meg for å få mest mulig av behandlingen poliklinisk eller som dagbehandling. Men behandlingsopplegget på Montebello er i stor grad basert på at pasienten skal være inneliggende, og det blir kluss med systemet hvis en ikke er det. Heldigvis er Montebello i ferd med å endre på dette.

En sykepleier iler av sted for å skaffe en seng som jeg ble lagt i, og på en, to og tre har legen ført røret ned gjennom svelget og ned i magen. Jeg kan forstå at noen føler ubehag ved en slik undersøkelse, men heldigvis går det uten større problemer for meg. Legen får sine bilder av magen og tarm, samt tatt sine biopsier. Deretter kan jeg hoppe ut av sengen og ta på meg tøyet som lå i et hjørne på gulvet.

Benmargsprøver

Benmargsprøver hører også med til rekken av undersøkelser. Jeg er sikker på at dette vil gjøre vondt, men det er en ren poliklinisk undersøkelse med lokalbedøvelse. Legen forklarer at høstingen av benmargen skal tas der jenter har ”smilehull” nederst på ryggen. Samtidig viser han meg instrumentet han skal benytte. Jeg synes ikke det sprøytelignende instrumentet er så veldig tynt og antar dette vil gjøre vondt. Men bedøvelsen virker godt og jeg hører bare en knasende lyd når instrumentet går gjennom benet. Så er det gjort. Jeg kjenner ingen smerte eller ubehag og kan dra tilbake til kontoret.